Hardraade_logo_m_tekst_uten_R.png

© 2019

Hvorfor bygge vikingskip ved Tyrifjorden

  • Kulturformidling: Hardraade Vikingskipforening ønsker å formidle glemt kunnskap om vår kulturarv. Vi kan gjøre Ringeriksregionen enda mer synlig, gjennom å tilby opplevelser for reiselivet. I tillegg vil vi bidra med kulturformidling for mennesker i alle aldre. Vi vil skape et trygt og godt miljø, med engasjement og godt samhold. Vi ønsker at alle som er med skal oppleve personlig mestring. Mange av aktivitetene som startes opp i forbindelse med byggingen vil kunne fortsette også etter at skipet er ferdigstilt. Prosessen er viktig i seg selv. 

Betraktninger om historisk bruk av vikingskip på Tyrifjorden

 

  • Historiske argumenter: Der finnes i dag ingen bevis for vikingskip på Tyrifjorden av arkeologiske funn. Derimot finnes det en rekke indisier, og nyere undersøkelser gjør det sannsynlig.

  • Sagaene; har utallige referanser til at vikingene rodde og seilte på elver og vann. De nevner også flere steder at skip ble dratt over land. Sagaen beskriver blant annet at Ribbungene dro skip opp (storelva) til Tyrifjorden i forbindelse med kamper mot Birkebeinere, dette er riktig nok etter vikingtiden. Ribbungene flyktet til Frognøya i Tyrifjorden etter nederlag ved Leinestrand. Det er da gitt at de brukte skipene på fjorden uten at det er beskrevet som bemerkelsesverdig. Videre er det belegg gjennom funn at det ble brutt stein på Ulvøya i Steinsfjorden rundt år 1000, dette sannsynliggjør at båter ble brukt til transport.

  • Kongene: Halvdan Svarte, Sigurd Syr, Olav Hellige og Harald Sigurdson Hardraade hadde alle tilknytning til området rundt fjorden. Det var således et maktsentrum på Stein Gård og Bønsnes, Stein gård er angitt som Kongsgård. Disse områdene har vann så og si på alle kanter. På den tiden ville det være avgjørende å beherske vann og elver i nærheten av kongesete og befolkning. Det er trolig at samtlige konger hadde egne skip til å ha herredømme på Tyrifjorden, disse vil naturlig ha vært av betydelig størrelse. Det var atskillig mer effektivt å flytte mannskap, våpen og utstyr på vann enn over land der dette var mulig. Skip på fjorden vil også ha en avskrekkende virkning på potensielle inntrengere.

  • Halvdanshaugen: Det er lite eller ingen funn etter ferdsel med skip på innlandssjøer. Men i september 1997 ble det gjort undersøkelser med georadar av Halvdanshaugen ved Stein gård i Hole kommune. Undersøkelsene viste en struktur som har påfallende likhet med en skipsform. 14 september 1997 skrev Aftenposten at arkeologene mener det kan ligge et over 20 meter langt skip i haugen. Det er godt mulig, om enn uavklart siden man ikke har gravd ut Halvdanshaugen. Fra artikkelen: "Vi er ikke lenger i tvil om at det skjuler seg noe i Halvdan Svartes grav, sier arkeologen Jan Henning Larsen fra Oldsaksamlingen, som leder undersøkelsene av kongshaugen."  Halvdan Svarte er far til Harald Hårfagre, og således svært interessant. Mangel på funn ellers kan forklares med det faktum at langs elver og vann har det vært utallige flom- og tørkesesonger. Dette har medført betydelig utvasking av de arealene hvor en hadde kunnet finne spor etter fartøy og ferdsel.

  • Ferdsel generelt: Vikingene ferdes i stor grad på sjø, elver og vann. Det er utallige eksempler på at de brukte elver og innlandssjøer på sine ferder ute i Europa. Det er da en logisk slutning at de brukte hjemlige farvann på samme måte. Det er trolig at de taktiske fremstøtene vikingene gjorde når de la under seg kystnære strøk i Irland, England, Franske og Spanske regioner var basert på praktisk kunnskap 'hjemmefra'. I tillegg var ordinær transport av varer, folk og materialer i stor grad 'på kjøl'.

  • Tilgjengelighet: Elven kunne med letthet ros over lengre distanser. Der hvor skipet ikke kunne ros eller trekkes opp strykene har man trukket skipet over land. Dette er teknikk vikingene var vel kjent med! La oss studere terrenget og finne en mulig løsning: Tyrifjorden ligger i dag 62-63 meter over havet. På grunn av siste istid har landet i dette området hevet seg ca 3,5 meter på 1000 år. I vikingtiden var havnivået 5 meter høyere enn i dag. Dermed gikk havnivået helt inn til Hellefossen nord for Hokksund, hvor en stigning på ca 3 meter skulle forseres, før man kunne fortsette til man nådde Døvikfossen ved Åmot. Man var nå ca 5 meter over havnivået. Døvikfossen er i dag en demning med 5,8 meter høyt fall. Herfra måtte man på grunn av Embretsfoss, Gravfoss og Katfoss, samt smale og bratte elvebredder fortsette over land. Elvebredden kan ha endret seg på 1000 år, men å komme seg opp fra elvebredden må ha bydd på den største utfordringen. Når den først er forsert er det relativt flatt ca 4 km frem til Bergsjøen ved Geithus, og starten på Tyrifjorden.

  • Helleristninger: Ved Utstranda på Tyrifjordens østside er det flere felter med helleristninger, disse er 2500 til 4000 år gamle (usikker datering). Disse ristningene viser gjentatte bilder av skip. Noe som klart antyder ferdsel med skip i området lenge før vikingtiden.